Ready bygger stein på stein i jentefotballavdelingen

Søndag 16.november var Readys jentefotbaltrenere på temasamling om jentefotball i regi Oslo Fotballkrets. 

2015-11-11
Anders

Ready sin jentefotballavdeling har de siste årene tatt stadig nye steg for å kunne tilby sammenliknbare produkter som det guttefotballen i klubben har hatt. Tidligere hadde vi svært få spillere per kull og på noen kull manglet vi også spillere til å kunne stille lag. Det siste året har klubben forsøkt å ta tak i dette. Vi ansatte Ingvar Ims som jentefotballansvarlig med umiddelbar avkastning. Sesongen 2014 startet med ca 10 spillere på J2006 og 10 spillere på J2007. Sesongen 2014 ble avsluttet med henholdsvis 40 og 30 spillere på disse kullene hvor mange har deltatt på både lagstreninger og Readyakademiet gjennom både sommersesong og nå inn i vintersesongen. Vi har også fått på plass et damelag som skal være det naturlige laget for våre unge jenter å vokse inn i med årene. Alle våre jentelag i ungdomsfotballen har foran 2015-sesongen gode og ambisiøse trenere som en gang i fremtiden ønsker å jobbe fulltid med fotball og foreldretrenerne i barnefotballen er under kyndig ledelse av Ingvar Ims. Og vi ønsker å fortsette å ta nye steg. Derfor var alle våre ansatte jentefotballtrenere på temasamling om jentefotball i regi Oslo Fotballkrets. Her er et lite referat fra samlingen. 

Ingvar Ims,  Anders Hille Stadheim, Daniel Folkøy og Vegard Lund Nes deltok fra Ready. Seminaret ble åpnet med en kort introduksjon fra Oslo fotballkrets, som presiserte viktigheten av å bli ”flest mulig” jenter som spiller fotball, før man videre kan bygge på dette, og bli både ”lengst mulig, og best mulig.”  Tre klubber med en viss suksess i sin jentefotballsatsning var invitert for å dele av sine suksesshistorier. Lyn, Kolbotn og Oppegård hadde presentasjoner over hvilke faktorer de mente var deres suksesskriterier for den utviklingen jentefotballen har hatt i deres respektive klubber.

Lyn – Kristoffer Meier
Lyn har store jentekull. Ungdomsfotballen blir ledet av profesjonelle trenere, mens barnefotballen er ledet av foreldre. Lyn driver under prinsippet av ”enkeltspilleren i fokus”, og Smedt Meier beskriver jenter som mer ydmyke og mer lærevillige enn gutter, og påpeker viktigheten av å ta de på alvor og stille krav. ”Enkeltspilleren i fokus” utøves i praksis ved å skape så homogene treningsgrupper som mulig, ved hjelp av aktiv hospitering i ungdomsfotballen, og gjennom Lyn-akademiet i barnefotballen. Nettopp det å skape homogene treningsgrupper prioriteres høyere enn at man skal spille på lag med de som er like gamle som en selv. Lyn har ikke hospitering i barnefotballen, hvor man driver med klasselag. I overgangen mellom barnefotball og ungdomsfotball (J13) har Lyn en felles treningsgruppe for hele kullet. Lyn har et spesielt fokus på J13, da det er fordelaktig med 32 spillere, når jentene går i gang med ungdomsfotballen. Dette gjøres ved å dyrke det sosiale gjennom å delta på flere futsalcuper om vinteren, samt å reise rundt på overnattingscuper og turneringer i løpet av året. Lyn har ikke drevet noen aktiv rekruttering av jentespillere. De vurderer en økt interesse for jentefotball, et bra sportslig tilbud i Lyn og at de har vært heldige som sentrale faktorer til den økningen man har sett i antall jentespillere i klubben.

Kolbotn – Heidi Jørgensen
Kolbotn åpner sin presentasjon med å vise til klubbens meritter i norsk toppfotball, og sier man av resultatene man så i starten av 2000 tallet var ”meritter uten grunnmur.” De skiftet derfor visjon i 2008, med et ønske om å være en ”toppklubb som kraftsenter i sin region”. Kolbotn ønsket i 2008 å gå fra å være ”Norges beste”, til ”Norges beste på utvikling”. Kolbotn vurderer det at de opprettet et eget styre for kvinnefotball, som er økonomisk adskilt fra herrefotballen, som en særs viktig faktor for den utviklingen klubben har hatt. Kolbotn har prioritert å gjøre sportsplanen mer ”spiselig” for foreldretrenere. Dette gjøres ved at alle kull får presentert konkrete tiltak, retningslinjer og mål for den aktuelle aldersgruppen i et mye mindre volum enn klubbens tradisjonelle tykke universelle sportsplan. Kolbotn driver aktiv rekruttering av jenter i skolene, blant annet gjennom et fast informasjonsmøte hver høst. I Kolbotn vil en spiller aldri forlate sin årsklasse permanent. Fra jentene er 9 år vil et lag meldes opp en årsklasse, her vil det være en viss rullering, men de som har kommet lengst vil spille mest på dette laget. Kolbotn har en aktiv tydeliggjøring og rosing, gjennom sosiale medier og hjemmeside, av de foreldrene som legger ned den store innsatsen som de gjør. Som Lyn, har også Kolbotn en felles treningsgruppe i overgangen til ungdomsfotballen, hvor de mest ivrige har mulighet til å delta på flere treninger i uken. Vintrene fra jentene er 12 år holder Kolbotn regionale talentgruppesamlinger to ganger i uken.

Oppegård Bjørn-Erik Arnesen
Oppegård ser på foreldreengasjement som det absolutt viktigste kriteriet for den suksessen de har hatt med sine jentelag. Spesielt fokuseres det på en case, hvor alle de jentene som begynte å spille fotball i 1. klasse, fortsatt spiller sammen etter å ha fullført ungdomsskolen. Oppegård påpeker videre at jenter skiller seg fra gutter gjennom at de har klikker, og muligens tettere sosiale bånd enn gutter. Og at dette understreker viktigheten av at det fokuseres på sosiale arrangementer.

Ready tar med seg erfaringene til disse tre klubbene inn i vår egen utvikling av jentefotballen, så håper vi å overbevise alle våre jentefotballspillere om at dette er en klubb man kan både bli god i og et sted kose seg med fotball over mange år!