Jakten på «det blå» vannet

Readys ildsjel Henning Madsen har vært en viktig bidragsyter for Råskinnet i flere år, og oppfordrer dere der ute til å bidra til å gjøre Råskinnet enda litt bedre.

2018-05-03
BjornarReady

I år skjer det igjen, lørdag 12. mai, skogens fredfylte idyll – brytes for en kort tid av horder av gjørmete, kalde, urluktende, slitne, krampebefengte kvinner og menn. De sliter seg gjennom en løype som i utgangspunktet virker lagt av en løypelegger med ubetinget promille. Opp og ned bratte bakker, over elver, ut i vannet, gjennom myrer osv. Det er ingen delirium eller feil, men det er faktisk meningen.

Personlig syntes vi det var fantastisk morsomt å hoppe i søledammer da vi gikk i barnehagen i Ris Menighetshus, men må innrømme at lysten har gitt seg noe med årene. Slik er det ikke med «Råskinnet». Dette «Kinderegget» ble pønsket ut av Readys Per Morten Hoff med likesinnede for ca. 22 år siden. Løpet har truffet en stor tilhengerskare med sitt «hva skal vi nå kalle det?» – unike konsept. Dette arrangeres av Ready Friidrett som består av Per Morten Hoff og Per Morten Hoff minst en gang til, medlemmer fra klubben og en stor kontingent fra bandyavdelingen. Påmeldingen pleier raskt å bli fulltegnet. Løpet er nå så stort at løypa må godkjennes av Kommunens Skogvesen slik at vi ikke legger den i naturmessig sårbare områder i en sårbar tid for naturen. Eventyrskogverner Gjermund Andersen passer på og «Hekkende elg» skal man ikke undervurdere.   

Som sagt kan været variere ganske betydelig i slutten av april. Vi hadde strålende sol i 2017. Året før «bøtta» det ned hele dagen. Som jeg sa den dagen – «Klarer vi dette – klarer vi alt» og selvfølgelig klarte vi det om noen er i tvil, men våte til skinnet ble vi.

Min oppgave har hele tiden vært å dele ut bananer og et særlig ansvar for «PowerAde». Smak litt på det ordet. PowerAde.  Ganske fiffig – hva? Den blå isotoniske sportsdrikken som sørger for rehydrering og påfyll av energi. (Ikke dehydrering, men rehydrering!) Vi er den aller mest populære eller upopulære personen når folk kommer i mål. Glem T-shirt og bananer. Det er sportsdrikke 99,99 % skal ha og det noe så inni granskauen. Ikke bare en, men gjerne mange. Men vi har ikke mange. Husk – bare en til hver løper instruerer fru Bjerkely strengt. Vi gjør som vi får beskjed om. Ydmyke bønner om en til eller sure kommentarer om gjerrigknark preller av som vann på gåsa. De som kommer først i mål er riktig nok slitne, men kommer seg fort. De er vant til å slite og gjør det ofte. De får konsekvent bare en stykk drikke selv om de prøver alle triks.  Da slipper vi heller litt opp på slutten om beholdningen er tilstrekkelig. Her er det flere som har kjempet sitt livs kamp mot naturkreftene og så vidt overlevd. De kan saktens trenge en PowerAde til.

Men så lett å styre er det ikke. Når første pulje kommer i mål skal de få sin T-shirt, banan og PowerAde for deretter å gå videre ut av målområdet, men de gjør ikke det. De blir stående for å hilse på alle kjente og si at formen egentlig er råtten – selv om de «perset». Håpet er selvfølgelig at vi skal snu oss bort fra tilhengeren hvor alle flaskene er slik at de kan hente seg minst en til med livet som innsats. Vi er imidlertid ikke født i går og kan alle triks. Vi passer på som en smed og har bare en mindre del av presenningen åpen slik at det ikke er lett å komme til. Dessuten må vi sikre oss for at folk ikke sniker seg inn bak tilhengeren og lirker ut flasker. Joda – de gjør det!   

Men vi gjør tabber – og det er menneskelig – så la oss røpe dette. Før selve Råskinnet går barneklassene; Knøttetassen og Råtassen. De skal kun ha saft samt fruktboks sponset av Bama. Vi snakker om noe som hendte en 3-4 år tilbake og en dame «som hele tiden visste best» bestyrte saften. Nå kom hun plutselig med den noe overraskende beskjeden om at eldste barneklasse også skulle ha «Powerade». «Er du sikker?», spurte vi sterkt tvilende. «Jada, jada», det var klarert så det var bare å sett i gang. Vi begynte å dele ut.

Det var som en tsunamibølge traff oss – eller kanskje gresshoppesvermene Vår Herre sendte over Egypt som straff i forbindelse med de varslede 10 landeplager (Andre Mosebok kap. 7-12 for spesielt interesserte) kan være en grei sammenligning. «Fuck»; fruktbokser, T-shirts, medaljer og bananer – her var det PowerAde å hente. Barna strømmet til med en intensitet og styrke så vi nesten ble trampet ned. «Yes, yes, yes» dette var livets desiderte høydepunkt så langt. Voksendrikk med kul blåfarge. Du skulle sett hvor lykkelige de ble og alle ville selvfølgelig ha mer enn en. De lærer fort!   Alle spankulerte de karslig og stolte som haner ut av målområdet med sitt nyvunne statussymbol. Da hadde også fru Bjerkely bråfort fått sukaten ut av øynene og observert hvilken katastrofe som var under oppseiling. Stoppordre kom så kontant at mobilen nesten glødet. «Hva i himmelens navn er det som skjer? De skal ikke ha! De er under 16 år. Stopp – stopp – stopp.» ..og vi stoppet momentant med et halvtriumferende «hva var det vi sa»-blikk til saftdamen. Selvfølgelig ble det litt slitsomt å forklare alle barna at; sorry, det hadde skjedd en feil, det var ikke lovlig etc. etc. men gradvis kom vi over i normal modus trodde vi – enfoldige som vi er. Min medhjelper på 17 år Gunnar så barna alvorlig inn i øynene under Red Bull-caps’en sin og sa med dommedagsrøst at; «PowerAde er ikke bra for kroppen din». Barna var egentlig ganske forståelsesfulle og greie!

Vi hadde imidlertid oversett en ting i forvirringen – foreldrefaktoren. Hørt om den? Jeg kan love dere at foreldrene kom. Pappa’er og mamma’er kom løpende fra alle retninger i strie strømmer og spurte bryskt om hvorfor deres barn ikke hadde fått når andres barn hadde fått. Hva var dette for uhørt forskjellsbehandling? Så var det på’n igjen med forklaringer om at; sorry, det hadde skjedd en feil, det var ikke lovlig etc. etc. De fleste pappa’er var ganske greie og hadde forståelse for at feil kunne skje, men ikke mamma’ene. De hadde «Nada» forståelse for våre argumenter. Her slo morsinstinktets omsorg for avkommet ut i full blomst. Barnet skulle tydeligvis verges for ethvert snev av ubehagelighet. Norske kvinner, som har barn som er med på terrengløp, må være overrepresentert i gruppen «alltid vant til å få viljen sin» noterte vi. «Er du klar over at min datter nå sitter og gråter fordi hun ikke har fått PowerAde, mens alle hennes venninner har fått?». Blondinemoren så på meg med et blikk så rasende at en skulle tro jeg hadde utført en alvorlig forbrytelse. Hun bare forlangte at jeg langet over en PowerAde – og det øyeblikkelig! «Nei – det går ikke». Hæ??? «Vi kan ikke erstatte en feil med en ny feil», sa vi byråkratisk. Selvfølgelig talte vi for døve ører, noe svaret til blondinemoren også klart ga uttrykk for. Vi ga imidlertid ikke etter på noe vis slik at hun og andre opplevde for første gang på sikkert ganske lenge ikke å få viljen sin.      

Vi har også hatt prominente gjester. Et år kom skiskytteren Tarjei Bøe sammen med Bama og hjalp oss å skjære opp kassevis med bananer og dele dem ut til barna når de kom i mål. Om noen skulle lure på det så er «den godeste Tarjei» minst like sprudlende blid og sympatisk i virkeligheten som på TV. Noen har tydeligvis evnen til alltid å sette rett ben ut av sengen.  Det eneste vi var alvorlig bekymret for var at han hadde en litt spesiell skjæreteknikk som vi syntes var farlig nær «avtrekkerfinger’n» hver gang. Vi ymtet frampå flere ganger, men Tarjei forsikret at han hadde kontroll. Det gikk som alle vet bra fordi avtrekkerfinger’n sitter fortsatt der den skal. Tarjei delte ut bananer sammen med fruktbokser og «Kidsa» var henrykt – i tillegg til mødrene.

Vi noterte oss at Hadia Tajik, APs eneste nåværende/gjenværende nestleder, imponerte stort i 2017 med å delta, gjennomføre og kom i imponerende fin stil inn mot mål. Nestlederen ønsket nok å være anonym på idrettsfronten så hun gikk raskt forbi undertegnede så vi ikke en gang rakk å tilby «Blått vann» for å komme raskt til hektene. Det ble bare vanlig (sentrumsorientert?) vann og banan. Det oser av stor disiplin, men nå er vi forberedt. I år skal vi være kjappere med å forsikre henne om at selveste partilederen, som er iherdig skiløper, ikke går av veien for å bruke generøst med blått – til og med av typen «Extra» – for å lykkes i motbakker. Blått er faktisk meget anvendelig så hvorfor ikke prøve?

For de som ikke følger intenst med kan vi orientere om at årets løp er forskjøvet med 14 dager fra 28. april til 12. mai grunnet store snømengder i marka. Denne snøen skal jo smelte og finne sin vei ned i terrenget eller mot havet som det heter. Vi tipper det blir ganske mye vann i Norge etter hvert som årets snømengder omsider smelter, også der hvor Råskinnet kommer til å gå. Løypeleggerne Per Morten Hoff og Tom Bjerkely kommer neppe til å mangle vann. Det er dermed duket for et heftig løp lørdag 12. mai 2018 fra kl. 12.30 og utover.

For at vi skal ha det så fantastisk gøyalt som vi har hatt de siste årene under Råskinnet er vi avhengig av at alle i Ready trekker sammen i lag – og vi er jo lagspillere i Ready. Det å ha nok hjelpere tilgjengelig gjør det så utrolig mye lettere for de som arrangerer. Dessuten er jo Readyfolkene positive mennesker som ser løsninger der andre ser problemer. Jeg oppfordrer alle til å melde seg på med å hjelpe til under dette arrangementet. Overrask deg selv for en gangs skyld! Du vil bli møtt med entusiasme og garantert oppleve noe nytt. Kanskje, kanskje, vil du til og med få lov til å være med å dele ut «det blå vannet»?

Vel møtt!